Byvandring i Vadsø
Byvandring · Gratis · 3 språk
Seks kulturminner som forteller historien om byen — fra luftskipsmasta på Vadsøya til den kvenske Bietilægården i Indrebyen. Ta på deg øreproppene og gå i ditt eget tempo.
- 6 stopp
- 2,9 km å gå
- 1–1,5 time totalt
Lyd på Norsk, English, Français. Ingen app, ingen nedlasting — det spilles av rett i nettleseren.
Start ved LuftskipsmastaLøypa
Trykk på et punkt for å lese om det — eller lytt, om du heller vil ha det opplest.
LuftskipsmastaLandingsplass for luftskipene «Norge» og «Italia»VadsøyaHør om LuftskipsmastaDu står nå ved Vadsøya, første punkt i denne guiden. Vadsøya har et unikt minnesmerke, nemlig luftskipsmasta — Vadsøs mest spektakulære og kjente kulturminne, og ett av de viktigste.
Masta ble bygd i 1926 som mellomlandingsmast for luftskipet «Norge» — fartøyet i den første ekspedisjonen over Nordpolen, ledet av Roald Amundsen med italieneren Umberto Nobile som kaptein. To år senere, i 1928, mellomlandet Nobile i Vadsø igjen med luftskipet «Italia», på en ferd som endte med havari i polisen.
Grunnen til at masta ble reist nettopp her, var sikre værobservasjoner fra kjøpmann Hans Fredrik Esbensen — han som også drev Esbensengården, et annet stopp på denne vandringen. Esbensen førte værlogg fra 1880 til 1930, og opplysningene hans overbeviste Nobile om at Vadsø var et godt sted for mellomlanding.
Masta ble bygget i Italia, fraktet hit i deler og satt opp av italienske arbeidere som fulgte båten, i samarbeid med ingeniører fra Statens vegvesen.
Vadsøya kulturpark
Masta er en del av Vadsøya kulturpark, som forvaltes av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Parken er åpen året rundt, men brøytes ikke om vinteren.
EsbensengårdenHandelsanlegget som ble bygget opp fra 1848Sletten, VadsøHør om EsbensengårdenEsbensengården ble oppført i 1848–49 av kjøpmann Rasmus Galberg Esbensen (1827–1914) og hans kone Mathilde Henriette Brammer (1826–1896), i en bydel som vokste raskt på grunn av den store kvenske innvandringen.
Våningshuset er bygd i en stil vanlig blant kjøpmenn og embetsmenn langs norskekysten på midten av 1800-tallet — et tømmerhus av sibirsk lerk, kalt «russetømmer», mye brukt i Vadsø på denne tida. Til gården hørte et kaianlegg med fire pakkhus og en butikk på sydsiden, en reinbeitehage vest for huset, og en hage med lysthus i nord.
Rasmus Esbensen drev fiske- og kolonialhandel, aktiv i pomorhandelen — han solgte saltfisk og kjøpte mel og andre varer fra russiske pomorskippere. Sønnen Hans Fredrik Esbensen (1855–1930) overtok huset og forretningen, og satset mer på kolonialhandel. Rundt 1870 ble hovedhuset utvidet, og et uthus med stall, fjøs, drengestuer og vognskjul ble reist.
Går du en gate oppover, kommer du til Tuomainengården — en gård som aktivt blir brukt av Vadsøs befolkning den dag i dag.
Del av Vadsø museum
Esbensengården driftes av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, sammen med Tuomainengården i samme bydel. Fellesbilletten til museets anlegg i Vadsø gjelder her.
TuomainengårdenKvensk gårdsdrift i VadsøSlettengata 21, VadsøHør om TuomainengårdenDu står nå ved Tuomainengården. Gården het opprinnelig Vinikkagården, etter Johan Petter Vinikka som bygde huset i 1851. Han utvandret fra Tornedalen i Sverige i 1845 og slo seg ned i Ytre kvenby — ett av tre områder i det gamle Vadsø der kvener og nordmenn bodde adskilt, sammen med Indre kvenby og Nordmannsbyen.
Før århundreskiftet pantsatte Vinikka gården til kjøpmann H.F. Esbensen, som leide ut husrom der til byens mange nye innvandrere. I 1918 kjøpte Karoline og Karl Tuomainen huset. Familien drev fiske og småbruk — sauer, kyr, okse og hest — helt til gården ble testamentert til kommunen på 1980-tallet.
For de nyinnvandrede kvenene var hesten tradisjonelt et viktig redskap i jordbruket. Det ble den også i Varanger. I stallen kan du i dag se gammelt hesteutstyr, mye av det laget på gården.
Huset er bygd som et Varangerhus: en hustype som binder bolig og fjøs sammen under samme tak med en indre midtgang, typisk for Varanger og påvirket av byggeskikk fra Kvitsjøen og Karelen.
Badstua på gården var viktig for hele innvandrerbefolkningen i Ytrebyen. Fram til 1932 var den en av byens offentlige badstuer, der naboer møttes til felles bad hver uke.
Del av Vadsø museum
Tuomainengården driftes av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, sammen med Esbensengården like i nærheten. Fellesbilletten til museets anlegg i Vadsø gjelder her.
Vadsø kirkeIshavskirken, vigslet i 1958Galgebakken, VadsøHør om Vadsø kirkeKirken du ser foran deg nå er den fjerde kirken som har blitt bygd i Vadsø. Den forrige kirken, en trekirke fra 1861, ble bombet natten mellom 28. og 29. oktober 1944.
Den nye kirken ble tegnet av arkitekt Magnus Poulsson og vigslet i 1958. Poulsson kalte den selv Ishavskirken, fordi kirkedøra er plassert mellom to høye, spisse tårn som ligner store isfjell. Kirkens utsmykking er utført av Grete Thiis Schjetne.
InnvandrermonumentetAvduket av kong Olav i 1977Vadsø sentrumHør om InnvandrermonumentetMonumentet ble avduket av kong Olav i 1977. Kong Carl Gustaf fra Sverige og president Urho Kekkonen fra Finland var også til stede.
Dette minnesmerket gjorde at kvenene ble synliggjort som en egen gruppe, og at deres historiske betydning ble anerkjent.
BietilægårdenKvensk 1800-tallsgård med kaianleggHavnegata 83, VadsøHør om BietilægårdenBietilægården er en gård fra rundt 1870, med tradisjoner fra kystkultur og jordbruk. Den ble bygd av kvenske innvandrere og består av bolighus, tre fjøs, kaianlegg og slipp for båtopptrekk.
Gården ligger i Havnegata i Indrebyen — tidligere kalt Indre kvenby, ett av tre områder i det gamle Vadsø der kvener og nordmenn bodde adskilt, sammen med Ytre kvenby og Nordmannsbyen. De første beboerne i huset kom fra Kemi i Finland, men siden har det bodd flere familier der samtidig. Disse familiene har levd av fiske, jordbruk og frakt av gods med båt.
Gården er typisk for arkitekturen som preget Vadsø før andre verdenskrig. Den ble fredet i 1990, og etter mange år stående tom ble den etter hvert restaurert med midler fra Riksantikvaren, under ledelse av Finnmark fylkeskommune.
Vadsø museum bruker gården til sommerens aktivitetsdager for barn og familier: roing i tradisjonelle Nordlandsbåter fra flytebrygga ved moloen, lafting med museets eget laftesett, og skattejakt på gårdsområdet. Dagene er gratis og krever ingen påmelding.
Du har nå fullført hele løypa. Vi håper du har lært mye om historien til Vadsø, og at du fortsetter å utforske den fine byen vår.
Del av Vadsø museum
Bietilægården driftes av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Følg museets egne kanaler for datoer på årets aktivitetsdager.
Løypa er laget av Vadsø Næringsforening. Punktene ligger i gåavstand fra hverandre, og du kan gjøre den i den rekkefølgen du vil — men den er skrevet for å følges fra Vadsøya og innover mot Indrebyen.