Indrebyen

Starten på Kjærlighetsstien. Bietilægården er en gård med kaianlegg fra 1880-tallet. De første beboere i huset kom fra Kemi i Finland. Siden har der bodd flere familier samtidig. De har livnært seg av fiske, jordbruk og fraktfart med båt. I begynnelsen av 1900-tallet fikk våningshuset sitt nåværende utseende med sveitserstilpreg. Bygningen er typisk for den arkitektur som preget Vadsø før annen verdenskrig. Huset sto tomt i flere år og ble nesten ødelagt. Det ble fredet i 1990, og har blitt restaurert med midler fra Riksantikvaren og under ledelse av Finnmark fylkeskommune. Bietilægården ble overført Vadsø kommune i desember 2003, og tilhører nå Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Prestelvkaia eller Fabrikkaia er trolig den eldste kaia i Finnmark. Den ble bygget av Esbensen i forbindelse med anlegg av guanofabrikken ved Prestelva. En del av husene og deler av kaia brant i 1907, men ble bygget opp igjen. På tegninger av det originale anlegget kan vi se at der opprinnelig sto fire hus, men tre av disse ble ødelagt under krigen. Etter krigen er huset brukt bl.a. til rekefabrikk og fiskematfabrikk. Kaia og kaihuset er restaurert.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Ved Prestelva er det registrert bosetning fra yngre steinalder, ca. 3000–2500 f.Kr. Se infoskilt ved Møllesteinene ved Prestelva.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Prestelva ligger i enden av Havnegata mot vest. Elva har hatt mange navn, først Lilleelva, så Mølleelva og til slutt Prestelva etter at prestegården ble satt opp der. Det var boplasser i området allerede i steinalderen. En kornmølle ble anlagt på 1700-tallet med tilknytning til Øst-Finnmarks hovedmagasin for korn. Fra 1872 og fram til annen verdenskrig ble det drevet guanofabrikk ved elvens munning. Fabrikken produserte mel av fiskeavfall til gjødsel. Til 1963 markerte elva grensen mellom Vadsø bykommune og Nord-Varanger kommune.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Indrebyen og Ytrebyen i Vadsø ble spart for total rasering under annen verdenskrig. Her er derfor mange eldre hus, ca. 700, fra før 1944, og det er enda et gammelt preg over bebyggelsen. De fleste er såkalte Varangerhus, en hustype som ble utviklet etter påvirkning fra Karelen og Kvitsjøen, med bolighus og fjøs under samme tak.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Huset ble bygget av Nils Tiberg på 1840-tallet og er et av de eldste husene i Vadsø. De første læstadianske samlingene i Vadsø ble holdt her fra 1860-tallet. Enke Helene Tiberg eide huset til 1900-tallet da hun solgte det til familien Berævara. Huset er antakelig det eldste i Vadsø i dag, og er i privat eie.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Huset er opprinnelig en kvensk gård fra 1850-tallet. Isak Tiberg fra Tornedalen bygde huset av solid russeplank, og det fikk sitt navn etter at det ble innredet som bakeri. Fra bakeriet ble det solgt store mengder brød til russiske sjøfolk og skippere som handlet i Vadsø i pomortiden fram til 1918.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Esbensenslekten kan vi i Vadsø følge tilbake til andre halvdel av 1700-tallet (se Esbensengården i Ytrebyen, nr. 26). De ble en av de mektigste handelsslektene i Varanger. Esbensens hus er oppført her på Bakken sist i 1890-åra. Det ble da flyttet fra Mortensnes inne i Varangerfjorden, hvor den var hovedbygning hos kjøpmann Nordvi fra 1830-åra. Den nåværende sveitserstil har huset fått gjennom oppføringen i 1890-åra. Huset er i privat eie.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Huset, oppført 1884, forlenget ca. 1900, er et empirehus, typisk for borger- og embetsstanden i Vadsø på 1800-tallet. Under krigen bodde tyske losjerende her og senere var det urmakerverksted i boligen. Trygve Ackermann Olsen var den siste av slekten som bodde i huset før det ble restaurert på 1970-tallet. Huset er i privat eie.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Samvirkekaia består av to egnebuer, et pakkhus, en gjenreisningsbrakke og en dobbel nothjell som er satt opp rett etter krigen. Fiskerne benytter anlegget til lagerplass og egnebuer. Ved kaia er det liggeplasser for fiskeflåten. Det er det eneste anlegget i byen i dag som er knyttet til sjøen og næringsfiske. Kaia eies av Vadsø kommune.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum