Sentrum

Fabrikken er oppført på 1950-tallet. Lokalene var opprinnelig en fiskefabrikk, og var en av de første som hermetiserte reker og andre fiskeprodukter. Bygningen og kaia forfalt fra slutten av 1970-tallet, men ble reddet og restaurert tidlig på 2000-tallet. «Hermetikken» ble etablert som «Hermetikken kulturnæringshage». Men flere av disse bedriftene er flyttet ut og etablert i Bankbygget, tidligere Sparebank-EN.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Tollbugata, byens hovedgate, er oppkalt etter tollboden som ble etablert i 1834, ett år etter at byen fikk kjøpstadsrettigheter. I 1858 ble det reist ny tollbod med pakkhus nederst i gata. Her lå også Fløttmandsbryggen hvor fløttmenn rodde folk til og fra skutene som lå for anker ute på havna. Gata går gjennom det eldste bosetningsområdet på det gamle Skatøre, byens sørspiss. Den eldste prestegården på fastlandet fra 1680-tallet lå trolig i gata. Allmuebebyggelsen lå lengst nord rundt nåværende Torg. Strøket rundt Torget ble et reint forretningsstrøk med butikker og pakkhus. Under annen verdenskrig ble gata totalrasert og nyregulert under gjenreisningen. Byens rådhus er bygd 1951–52 av arkitekt Rolf Ivar Øverlid.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Monumentet ble avduket 18. juni 1977 av kong Olav i nærvær av kong Carl Gustav fra Sverige og president Urho Kekkonen fra Finland. Gjennom dette minnesmerket ble kvenene eller de finske innvandrere synliggjort som en egen gruppe og deres historiske betydning anerkjent. Monumentet er laget av den finske billedkunsteren Ensio Seppänen.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Fylkesmannens administrasjonsbygning fra begynnelsen av 1960-tallet. Bygningen er tegnet av arkitektene Turid og Kristen Bernhoff Evensen. Bygningsanlegget består av to rektangulære blokker med saltak, den ene er høyere og lengre enn den andre som er føyd sammen med et lavere mellombygg med inngang. Statens hus er bygget på tomta til den storslåtte Amtmannsgården fra 1895, som ble brent i 1944.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Vadsø kirke ble innviet i 1958. Kirken er den fjerde i rekken i Vadsø. Den tredje kirka, tegnet av C. H. Grosch i 1861, ble brent under tyskernes flukt i 1944. I gjenreisningsarkitekt Borchsenius sin plan fra 1947 ble den nye kirka foreslått lokalisert til den gamle tomta. Kirkeskipet ble lagt i nord-sør retning, i motsetning til den gamle kirkens øst-vest orientering. Kirken er tegnet av arkitekten Magnus Poulsson. Han kalte den en Ishavskirke, noe man ser av inngangspartiet, der kirkedøra er plassert mellom to tårn som ligner store isfjell. Byggverket er i betong og har 480 plasser. Utsmykkingen er utført av Grete Thiis Schjetne.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Det spesielle hvite murhuset i Idrettsvegen bak Samfunnshuset er Finmarksbiblioteket, som ble åpnet i mai 1926. Institusjonen Finmarksbiblioteket ble etablert i 1892 som et spesialbibliotek for alle skrifter som vedkommer Finnmarks historie, altså et arkiv. Arkivet ble flyttet til Aust-Finnmark fylkesbibliotek i 1964. Det var da snakk om å rive huset, men Husmorlaget reddet det og etablerte byens første barnehage der. I dag brukes bygget til foreningslokale for Kvinne- og familielaget og husflidslaget.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum