Ytrebyen

Boligområdene i Midtbyen mot Ytrebyen ble skadet under krigen. Her er det reist nye boliger av gjenreisningshus i Idrettsveien og i Bergstien i Vadsø. De hustypene og den bebyggelsen som ble utviklet like etter krigen og bygd i perioden 1945–60 har sin egen stil, kalt gjenreisingsbebyggelse. Det var en egen bygningsepoke i Nord-Troms og Finnmark — «de brente steders regulering».

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Esbensengården er et norsk handelshus fra 1850, solgt til Vadsø kommune i 1976, og restaurert til museum. Den første Esbensen kom fra Danmark i 1764 som dreng i kongens handelskompani. Da handelen ble frigitt i 1789, etablerte han et stort privat handelshus i Vadsø sentrum. Esbensenfamilien driver handel den dag i dag, men firmaet er nå delt opp i ulike Esbensen-forretninger. Et oldebarn av den første Esbensen etablerte egen forretning på Sletten. Firmaet R.G. Esbensen ble drevet i tre generasjoner, med forretning, pakkhus og kai. Hovedgården overlevde krigen og er stort sett uendret i en kjøpmannsstil vanlig langs kysten på den tid. Den inneholder også fjøs, stall, vognskjul og drengestue bundet sammen av et stort gjerde.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

I krysset mellom Ivargata og Oscarsgate står en spesiell stein, som likner den på Mortensnes. Opprinnelsen og bruken av Ivarsteinen har mange spennende tolkninger. Det kan være en tsjudisk minnestein satt opp i en steinkrets, en labyrint eller en hellig samisk stein eller en samisk heltestein satt opp etter kamp mellom samer og de inntrengende tjudere — et av de mange Veivisersagn.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Tuomainengården eller Viinikkagården, oppkalt etter eierne, er en kvensk bygård fra 1840-tallet med bolig, fjøs/stall, sauna, bakeri, butikk og smie. Tuomainengården var et Varangerhus med fjøs og bolig under samme tak, men også med flere bygninger. Huset har hørt til Vadsø museum – Ruija kvenmuseum fra 1980-tallet. Billettsalg og guide finnes på Esbensengården i nabolaget.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

Elva fikk navnet sitt pga. de første husene på fastlandet ble bygget her fra ca. 1650-tallet. Huset eller husene kan ha vært benyttet til gjeting av buskap. Her ute ved elva i Ytrebyen sto kanskje et hus eller to «på landet» for gjeterne. Denne elva markerte også den østlige grensen mellom Vadsø bykommune og Nord-Varanger kommune til 1963.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

I Ytrebyfjæra finnes et godt bevart miljø med eldre sjøbuer. De eldste av disse sjøbuene er fra midten av 1800-tallet, da denne delen av byen ble bebygd. Alle har blitt benyttet som redskapsbuer, men kan også ha blitt brukt som oppbevaringssted for mel som ble kjøpt fra russiske kjøpmenn fra Kvitsjøen. Om våren ble de delvis også nyttet som rorbuer under sesongfisket. Buene minner om buer langs elvene i Russland / Karelen.

Kilde: Vadsø museum – Ruija kvenmuseum