Tuomainengården er en av museets kvengårder. Den ligger i Slettengata 21, like ved Esbensengården i Ytrebyen. Opprinnelig het gården Vinikkagården etter Johan Petter Vinikka som bygde huset i 1851. Han utvandret fra Tornedalen i Sverige i 1845 og slo seg ned i Ytre kvenby. Innvandringen fra Finland og Tornedalen i Sverige var stor til Vadsø på 1800-tallet, og de som kom ble kalt kvener i Norge. I det gamle Vadsø var bosettingen til kvener og nordmenn delt mellom Ytre kvenby/Ulkupää, Indre kvenby/Sisäpää og Nordmannsbyen, eller Midtbyen.
Historie
Før århundreskiftet pantsatte Vinikka gården til kjøpmann H. F. Esbensen, som leide ut husrom der til byens mange nye innvandrere. I 1918 ble huset kjøpt av Karoline og Karl Tuomainen. Familien Tuomainen drev med fiske og småbruk. De hadde både sauer, kyr, okse og hest på gården. Gården var i familiens eie til 1980-tallet da den ble testamentert til kommunen. Huset ble opprinnelig bygget som et Varangerhus, en hustype som kombinerer bolig og fjøs under samme tak, bundet sammen av en indre midtgang. Hustypen er karakteristisk for Varanger, og vitner om påvirkning fra Kvitsjøen og Karelen og tilpasning til klima og miljø.
Badstua var viktig for innvandrerbefolkningen i Vadsø. Den første badstua på gården var ei røykbadstu. Frem til 1932 var den en av de offentlige badstuene i Ytrebyen. Her møttes naboer til felles bad hver uke. I 1938 ble badstua ombygd til verksted med en liten feltsmie for hjemmebruk. Gården var da uten badstu noen år, inntil familien sluttet med kyr. Da ble det tidligere fjøset ombygd til badstu. Denne vedfyrte badstua er fremdeles i bruk av «Tuomainenbadets venner», som bader annenhver torsdag. Bakerovnen i Tuomainengården ble også benyttet av nabolaget i Ytrebyen. Hit kom folk for å steke brød mot betaling. Betalingen kunne være i form av ved, for brensel var dyrebart i trefattige Vadsø.
Les mer om Toumainengården her.
Åpningstider
Åpent hver dag kl. 11-18, fra 25. juni til 15.august.
Billetter kan kjøpes på Espensensgården
Hvor er Toumainengården?
Her finner du Toumainengården.
Toumainengården finnes også på Digitalt Museum her.
